Hva er plantarfasciitt?

Smerter under foten kalles ofte for plantarfasciitt. Under foten har vi en vifteformet seneplate som strekker seg fra hælbenet (på fagspråket kalt calcaneus) og frem til tærne. Seneplaten kalles plantar fascia. Plantarfasciitt er en tilstand hvor senens feste mot hælbenet er overbelastet og irritert. Tilstanden gir smerter når du tråkker ned på hælen. Selv om tilstanden oftest går over av seg selv, så tar det for de fleste 1-2 år. I mellomtiden er det mange som behøver behandling. Plantarfasciitt har vanligst debut fra 40-års alderen og oppover – men kan ramme mennesker i alle aldre. Blant annet ses det en hyppighet hos idrettsutøvere og militærpersonell.

Oftest er årsaken til plantarfasciitt – langvarig ståing eller gåing og løping på hardt underlag. Noen mennesker har økt disponering for tilstanden. Det kan være idrettsutøvere som driver mye med hopping og langdistanseløping. En annen predisponerende faktor kan være overvekt, lite fysisk aktivitet og avvikende fotstilling. Eksempler på avvikende fotstilling er blant annet; plattfot, hulfot og overpronasjon. En dobbeltsidig (begge føtter) plantarfasciitt kan oppstå ved revmatiske tilstander – Reiters syndrom og Bechterews syndrom. Ta kontakt med lege, dersom du har dobbeltsidig plantarfascitt.

Vanligste symptomer

  • Smerter under hælen ved belastning
  • Oftest verst om morgenen/ved oppstart etter hvile
  • Ømhet i forkant av hælbenet

Andre symptomer

  • Strålende smerter fremover i foten (oppleves/omfatter hele fotens underside)
  • Hvilesmerte
  • Ved smerte under hvile, er det typisk at plagene er verst om kvelden etter en lang dag med belastning
  • Økende smerte ved stor belastning
  • Smertene kan lindres når du går på tå

Hvem kan hjelpe deg hos oss med dette?

AKUTT LEGEVAKT

ORTOPED

FYSIOTERAPEUT

Mer om informasjon om plantarfacitt?

  • Hvordan diagnostisere plantarfasciitt?

    Oftest stilles diagnosen allerede ved anamnesen(sykehistorien) som pasienten forteller. Samt gjennom lege/terapeutundersøkelse.

    Vanlig diagnostikk

    • Sjekke om det er smerter ved senens feste mot hælbenet.
    • Sjekke om det er smerter ved senefestet/under foten når senen strekkes.
    • Inspeksjon – ser etter feilstillinger og hevelse.

    Tilleggs diagnostikk

    • Ultralyd (A Klinikken, Lørenskog; Naprapat eller fastlege kan utføre dette)
    • MR og ultralyd kan bidra til å bekrefte diagnosen.
    • Røntgen gjøres dersom det er mistanke om andre lidelser, spesielt for å utelukke stressfraktur (brudd) i hælbeinet.
    • (Utvekst på hælbeinet).

    En undersøkelse kan påvise utvekst på hælbeinet. Tilstanden kalles hælspore (calcaneusspore). Det er mange med plantarfasciitt som har en slik utvekst, men det er heller ikke uvanlig å ha plantarfasciitt uten hælspore. Forekomsten av hælspore er også vanlig hos mennesker uten fasciitt. Av den grunn, kan ikke en hælspore brukes til å bekrefte en plantarfasciitt.

    Differensialdiagnoser

    • Stressfraktur i hælbeinet.
    • Seneruptur
  • Hvordan behandles plantarfasciitt?

    Selv om tilstanden går over av seg selv, så tar det for de fleste 1-2 år. I mellomtiden er det mange som behøver behandling.

    Ved akutte smerter

    • Avkjøling.
    • Avlastning
    • Legge beinet høyt
    • Av og til er det behov for smertestillende – paracetamol, og betennelsesdempende (NSAID)
    • Taping av fotsålen

    Ved langvarige smerter

    • Trykkbølgebehandling
    • Dry-needling
    • Massasje
    • Tøying
    • Manipulasjon av fotens ledd
    • Korrigere utløsende faktorer, både indre og ytre for å unngå residiv
    • Natteskinne for tøy av fascia (1-2. mnd.)
    • Innleggs såler

    Kortison kan settes i området rundt senefestet. En injeksjon viser å kunne ha en kortvarig, men god effekt . Dette er en metode som kan forsøkes én gang, men bør ikke gjentas dersom effekten uteblir ved første forsøk. Dersom kortisonet settes helt eller delvis inn i fascien, økes faren for ruptur av senen . Dersom du har fått kortisoninjeksjon, må du vente minst 6.uker før igangsetting av trykkbølgebehandling. Noe som gjør at det kan være lurt å prøve annen behandling først. Der hvor konservativ behandling ikke har hatt ønsket effekt, henvises pasient til en spesialist for vurdering av operasjon. En operasjon innebærer at fascien løsnes litt fra festet mot hælbeinet. Det er ingen garanti for at man blir bra.

  • Egentiltak ved plantarfasciitt

    • Forsøke å ise ned fascien forsiktig – kan bidra til å redusere smertene om det foreligger en betennelse
    • Tøying av fascia og leggmuskulatur
    • Gjøre øvelser for å styrke opp fotbuen
    • Avlastning fra provoserende belastning, eksempelvis langvarig gange og løping på hardt underlag. Et viktig egentiltak for å oppnå best mulig fremgang/effekt av behandlingen og for å unngå residiv (tilbakefall)
    • Alternativ trening – sykling og svømming er gode alternativer
    • Hælkappe (et støtdempende innlegg under hælen), samt eventuelt en tilpasset såle
    • Godt fottøy – spesielt om du er plaget med feilstillinger i foten. Av og til må de tilpasses foten
  • Hva kan vi hjelpe deg med?

    • Undersøke foten og utelukke mistanke om stressfraktur
    • Gi råd om plantarfasciitt
    • Gi råd om smertereduksjon, for eksempel NSAID som ibuprofen – i samråd med lege
    • Trykkbølgebehandling (ESWT)
    • Tøy og massasje av fascien og leggmuskulatur
    • Dry-needling
    • Manipulasjon av fotledd
    • Identifisere og korrigere eventuelle disponerende faktorer som kan årsake plantarfasciit
    • Gi råd om egentiltak og hjemmeøvelser
    • Henvise til spesialister ved behov eller når problemet vedvarer etter konservativ behandling
  • Prognose

    Prognosen for tilstanden er varierende. En plantarfasciitt går oftest over av seg selv om behandlingsrådene for tilstanden følges. De aller fleste er bra i løpet av en 1-års periode, mens noen personer utvikler en kronisk form – en operasjon vurderes.

BESTILL TIME ONLINE

Referanser
1: www.nhi.no
2.: drettsskader, forfattere; Bahr og Mæhlum.

2015 © Copyright - A Klinikken Total helse AS

kontakt Skedsmo legevakt på    66936693